Her finner dere noen smakebiter på foredrag som har blitt arrangert av Konstantinopeluniversitetet tidligere. Klikk på tittelen for å se opptaket.
24. september 2019: Iver Neumann, Einar Wigen og Christian Borch
De kom fra steppene: Hvordan sentralasiatiske steppefolk skapte Europa 1000 f.Kr.-1300 e.Kr.
Bysants, liksom Persia og Kina, hadde nær kontakt med barbarer fra steppene. Ut fra deres bok om steppens sosiale og politiske organisasjon innleder russolog Iver Neumann og turkolog Einar Wigen om hva steppen betød for bysantinere og europeere. Hvordan dannet skytere, hunere, mongoler og ottomaner sine steppeimperier? Hvorfor er disse imperiene, som leverte viktige bidrag til europeiske statsdannelser, ofte blitt fremstilt i et negativt lys? Problemet utdypes i samtale med journalist Christian Borch.
3. april 2019: Dag Michalsen
Fra Roma over Konstantinopel til Brussel: Romersk og Europeisk rett
Professor i rettshistorie Dag Michalsen, UiO, forteller om antikkens romerske rett som grunnlaget for europeisk rett. Keiser Justinians lovgivning fra 500 tallet formidlet romersk rett videre til det europeiske samfunnet der universiteter, lovgivere og domstoler fortolket romersk rett tilpasset tiden. Helt frem til ganske nylig var kunnskap i romersk rett en selvfølge for europeiske jurister. Men hva betyr romersk rett i dag, i et helt annet samfunn? Og i arbeidet med europeisk fellesskapsrett – spiller antikkens rett ennå en rolle?
6. mars 2019: Rasmus Brandt, Christine Amadou og Peter Normann Waage
Idéen om Roma – Roma som idé
Roma som politisk, kulturelt og åndelig senter i et stort keiserrike ble av senere imperier brukt som en propagandistisk metafor for videreføringen av den romerske arv. I en «stafett» forteller prof. em. Rasmus Brandt om det første Roma, førsteamanuensis Christine Amadou om det andre, nye Roma, Konstantinopel og det øst-bysantinske rike, og forfatter Peter Normann Waage om Moskva, det tredje Roma, senteret i det russiske rike og sete for den østlige ortodokse kirke, flyttet hit fra Konstantinopel.
8. mars 2022: Rasmus Brandt
Flyvemaskiner og kulelagre: Teateret som teknisk laboratorium i antikken
Kjenner du uttrykket “deus ex machina»? Vet du hva uttrykket betyr og hvor det stammer fra? Kjenner du til det svenske industrikonsernet AB SKF? Men hva har «deus ex machina» og et svensk industrikonsern å gjøre med Hellas og Roma og det antikke teateret? Hvis du har 45 minutter til rådighet vil Rasmus Brandt forklare deg sammenhengen i denne forelesningen.
5. april 2022: Rasmus Brandt
Brød og sirkus: Om privat gavmildhet og offentlig prestisje i det antikke Roma
Brød og sirkus – panis et circensis – brød og hesteveddeløp, underforstått mat og underholdning i sin alminnelighet, det var i det antikke Roma den beste måten å sikre seg popularitet hos folket på. Men i dette begrepet ”brød og sirkus” ligger det også gjemt noe mer. Staten sørget for maten, det vil si import av korn. Men hvem var det som sørget for underholdningen, hvem var det som reiste bygninger for underholdning og andre offentlige aktiviteter – hvorfor gjorde de det og med hvilke midler? Det vil du finne svaret på i dette 45 min. lange foredraget av professor emeritus Rasmus Brandt.