Antikk gresk musikk og Euripides: Mot en rekonstruert forestilling av «Orestes»
Hvordan hørtes antikk gresk musikk ut, og hvordan vet vi det? Antikke tekster inneholder en rekke bevis på antikk musikkteori, harmoniske betraktninger og til og med et notesystem. Det er bevart rundt 70 fragmenter av partiturer på stein og papyrus. Her står lange innskrifter med noter på stein i museet i Delfi, Hellas, i fremste rekke. Det gjelder vakre hymner til Apollon, hymner som ble fremført av store mannskor i 128-127 f.Kr.
Det har lenge vært anerkjent at meterne i sangenes ord gjenga musikalske rytmer. Fra meter/rytme til melodier og instrumentale sammensetninger har Armand D’Angour, professor i klassiske språk ved universitetet i Oxford (og selv musiker) gjort det til sin oppgave å gjenskape antikk musikk på en slik måte at antikke ører skulle kunne kjenne igjen den om de skulle ha hørt den i dag. Hans YouTube presentasjoner av antikk musikk, særlig Rediscovering Ancient Greek Music 2017, er blitt sett av over en million mennesker spredd over hele vår klode.
I november satte Oxford opp den greske forfatteren Euripides’ (ca. 485-406 f.Kr.) tragedie «Orestes», om hendelsene i den unge guttens liv etter at han hadde drept sin mor Klytaimnestra, som hadde tatt livet av hans far, Agamemnon, da han kom seierrik tilbake fra kampene ved Troja. En gammel papyrus gjengir strofer med noter fra korets sang i tragedien, muligens noter som inneholdt Euripides’ egne melodier. I andre delen av sitt foredrag vil professor D’Angour fortelle hvordan musikk, dans og iscenesettelse har kunnet gjenopplive den tapte opprinnelige teateropplevelsen. Musikken kan ha blitt fremført på en dobbeltfløyte (en aulos) og i forestillingen bygget den koreograferte dansen og bevegelser med kostymer på arkeologiske overleveringer. Denne unike produksjonen, som gikk for fulle hus i en uke i Oxford, ble oppført med Euripides’ egen greske tekst og den avslørte hvordan musikken formet den gresk tragedien, og brakte publikum nærmere dens opprinnelige virkning.
Foredraget holdes på engelsk, men ikke vær engstelig for det. Prof. D’Angour er en eksepsjonell forsker og en fremragende formidler med bruk av ord, lyd og bilder. Vi kan love dere en aften i KonstantinopelUniversitetet utenom det vanlige.
Onsdag 2.april, kl. 18:00 – 20:00
Sted: Nasjonalbiblioteket, Store Auditorium (1. etasje).
Pris. 150,- (75,- for studenter). Billetter selges i døren fra kl. 17:30. Vi tar kort eller kontant (ikke VIPPS).
MØT OPP I GOD TID
Nasjonalbibliotekbaren ved CREDO holder åpent. Der får du servert mat og drikke forankret i norsk matkultur. Det er tillatt med mat og drikke i arrangementssalene på biblioteket.